Opprinnelsen til mandelpotet

Mandelpotet er en gammel landsort av ukjent avstamning. Til Oppdal ble den tatt inn en gang i løpet av perioden 1858-1878 av distriktslege Hans Michael Arentz, som også var en «interesseret Jordbruker». Mandelpotet har siden den gang blitt dyrket som matpotet nr. 1 i Oppdal. Først på 1980-tallet ble det mer vanlig å dyrke mandelpotet for salg.

Mandelpoteter dyrket i fjellbygdene har et høyt tørrstoffinnhold og er av ekstra god kvalitet, noe som kan tilskrives dyrkingsforholdene. Mandelpotet har dårlig resistens mot sykdommer som bl.a. potetkreft, tørråte og potetvirus y. Organismene som forårsaker disse sykdommene trives dårligere ved de luft- og jordtemperaturer som finnes i høyereliggende strøk, som i Oppdal, enn de varmere luft- og jordtemperaturene i lavereliggende strøk. Dyrking i høyereliggende strøk er med det en forutsetning for jevn årviss kvalitet på poteten. En annen faktor av betydning for mandelpotetens tørrstoffinnhold og matkvalitet er kontroll med nitrogentilførselen, og at denne er moderat. Mineralisering av nitrogen er mindre i høyereliggende strøk enn i lavereliggende strøk, noe som bidrar til høyere tørrstoffinnhold.

Dyrking i fjellregionene, deriblant Oppdal, har vært avgjørende for at mandelpoteten har overlevd som sort i Norge.

Les hele forskriften her.

(Kilde: Norsk lovdata)